Takk for alt Dagbladet. RIP

Professor Arne Krokan ved NTNU kommenterte i Kapital nr 4-2010 hvorvidt Dagbladet, med nåværende måte å redigere og publisere artikler på, møter endrede kommunikasjonsmåter. Han mener blant annet at Dagbladet bør bruke tilgjengelig teknologi og ulike former for publiseringssystemer til å åpne for at «amatører»/ikke pressefolk, selv kan redigere innlegg. «Da», sier Krokan, «kan avisene pakke budskapet inn i nye forretningsmodeller som kan tilbys helt andre segmenter». Utfordringen blir selvsagt at dette ikke stemmer overens med den eksisterende forretningsmodellen.

Slik jeg ser det er tviholding på gammelmåten en gjennomgående og stadig tilbakevennende utfordring når ny teknologi utfordrer det bestående. Innen mange bransjer er dette likevel en helt naturlig utvikling, men har kanskje ikke fått den samme oppmerksomhet som nå når teknologi blir allemannseie.

Ser en til produksjonsteknologien har vi utallige eksempler på hvordan innføring av ny teknologi har ført til kvantesprang. For eksempel gjennom automatisering av produksjonsprosesser. Jfr. Bildelindustrien, fiskematproduksjon, møbelproduksjon osv. Andre eksempler kan hentes fra mer administrative system, der materialstyringssystem har revolusjonert håndtering av innkjøpsprosesser og lagerhold. Just in time hadde ikke vært mulig uten at en hadde hatt integrerte system for ordre mottak, material og produksjonsstyring, innkjøp og distribusjon. Disse eksemplene har ført til at kostnader pr produsert enhet har falt drastisk og til at vi faktisk kan ha slike bransjer i høykostlandet Norge.

Bruk av ulike nettbaserte «arbeidsverktøy» til administrative funksjoner, kan føre til sterk reduksjon av ulike manuelle operasjoner. Her vil både teknologi, andre kommunikasjonsmetoder og endrede arbeidsprosesser kunne føre til drastisk reduksjon av «ikke verdiskapende arbeid». Et eksempel er bruk av nettbaserte rekrutteringsverktøy. Prosessen starter med at rekrutterer gjør alt arbeid med utforming av annonse med tekst og bilder, forbereder kommunikasjon med omverden og publiserer selv direkte på egen hjemmeside, på NAV sine sider, direkte på finn.no eller til andre medier.

Søkerne selv må være såpass digitalt kompetente at de selv logger seg inn på stillingen, legger til CV, laster opp vedlegg og bilder og skriver søknad. Ut av dette komme søkerliste, gjerne rangert, og kommunikasjon med kandidatene er automatisert. På gammel måten, dvs. manuell håndtering, bruker en totalt ca 1 time  pr søknad. Har en 30 søkere blir det 30 timer. Ved bruk av digitale verktøy, reduseres prosessen til ca 3 timer. Det må sies å være en enorm forbedring! Selvsagt ikke uten motstand fra dem som er eksperter på manuell håndtering. De blir nå helt ute av loopen, men kan bruke sin tid til andre og mer verdiskapende oppgaver.

Om berntkb

Samfunnsinteressert og opptatt av lederskap. Master of Management fra NTNU. Spesialisering i innovasjon og endringsledelse. Jobber hos Insightments AS. Ivrig golfer. Major (R).
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

3 svar til Takk for alt Dagbladet. RIP

  1. eosterbo sier:

    Vi skal kartlegge konkurransefortrinn som bedrifter enkelt kan skaffe seg ved å ta i bruk nye måter å jobbe på, bruk av sosiale medier og lignende. Dette er et meget godt og konkret eksempel på hvordan man enkelt kan spare både tid og penger ved å ta i bruk enkle nettverktøy. Teknologien er ikke ny, den er vel utprøvd etter mange år på banen. Nå er det bare for bidriftene å komme seg ut på den samme banen og ikke bli sittende på tribuneplass… Jeg takker for innspill og legger det i den tentative referanselisten til eksamensoppgaven 🙂

    • berntkb sier:

      Enig, Emma, men i min bedrift som jeg nå har jobbet to år er bruk av relativt velkjente digitale verktøy lite brukt. Det positive er at viljen er der og at en ser mulighetene. Morsomt også for meg at innlegget mitt kan brukes av andre.

  2. Nina Høkeli sier:

    De er mange store selskaper som har brukt denne type rekrutteringsverktøy i flere å og referanselisten er sikkert flere mil lang. Jeg har erfaring av å bruke slike verktøy som jobbsøker og det er ikke vanskelig. Det er kun en kjapp tilvenning for søkere og arbeidsgivere, så vil man se hvilke fordeler man har med å ta i bruk denne type verktøy.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s