Det er temmelig deprimerende at det i Norge finnes virksomheter som ikke bare bryter lov og avtaler, men som opptrer på en måte som norske ledere ikke skal opptre. Det må mangle noe fundamentalt i oppdragelsen av ledere og i forretningsetikken til Adecco. Det er også overraskende at norske nordmenn som er vokst opp i et velregulert samfunn og som sannsynligvis har fått med seg alle fordeler av dette, ikke har såpass ryggmarksrefleks at de ikke skjønner at en ikke skal behandle egne arbeidstakere på den måten som øyensynlig er gjort.

Nå det er sagt, mener jeg at reaksjonen som er kommet spesielt fra venstresiden i norsk politikk og LO mer har preg av gammesosialistisk ideologi enn av fornuft. Når LO lederen mener at vikarbransjen må reguleres mye sterkere og at virksomheter heller skal ansette flere folk, vil dette føre til et betydelig mindre fleksibelt og mer kostbart arbeidsliv. De fleste som leies inn er vikarer for ansatte som er på permisjon, syke, militærtjeneste, osv. De kommer ikke i tillegg til, men i stedet for. Noen har også behov for å leie inn arbeidskraft når det er topper eller at en har spesiell prosjekt på gang. Dette er forhold som er regulert i Arbeidsmiljøloven § 14, og som de aller fleste bedrifter i Norge følger lojalt. En kan ikke gjøre som en vil.

Jeg mener at vi i løpet av relativt kort tid ikke vil klare å fylle opp bedrifter og offentlige virksomheter med nok ansatte. Vi blir nødt til å dele på kompetansen. Jeg tror at mangel på kvalifisert arbeidskraft blir til mangel på arbeidskraft generelt og da må virksomheter organiseres annerledes. Kanskje mer i klynger, der bedrifter mer er noder i et netteverk og der de fokuserer enda sterkere på kjernevirksomhet. De kan dele på «fellesressurser» og her kan vikarbyrå eller andre typer strukturer inngå som en node i nettverket. Gjerne mellom bedrifter som i utgangspunktet i dag ikke ser at de har noe felles. Bruk av ny teknologi og kommunikasjonskanaler og metoder, sosiale medier og digitale verktøy kan forenkle prosessen. 

Det vil derfor være veldig synd om LO og andre nå skal sette på bremsen og ikke se mulighetene. Et råd her er å se hvordan de demografiske forholdene er og vil bli innen f. eks en region. Det blir kamp om arbeidskraft og vi får en versjon av «stolleken», der arbeidskraft hopper inn og ut av virksomheter og at en stjeler fra naboen.

Så til Adeccosaken: Jeg mener at den virkelige «skurken» i historien er kommunene og deres innkjøpspraksis. Alle som har gjort «forretninger» med kommunene siden anbudspraksisen begynte, vet at det er kun pris som gjelder. Innkjøperne blir hyllet, ikke minst av politikerne fordi de klarer å spare mange millioner, men på bekostning av hva? Alle profesjonelle innkjøpere vet at det er sammenheng mellom pris, tjenestens kvalitet, leveransen, oppfølging og omdømme. Du får det du betaler for og det bør ringe bjeller når det nesten er for billig til å være sant.  Kommunene har, som alle bedrifter i Norge plikt på seg til å sjekke leverandørene og deres underleverandører. Det er i innkjøpssituasjonen at «egget» legges. At alle nå skriker opp om bedre og mer tilsyn er et tegn på manglende forsåelse for totalsvikten i førsteleddet. Sikkert fordi det er politikerstyrt og da passer det best å sette søkelyset på leverandøren.

Nei, rett ikke baker for smed!

Til sist: For oss som har eldre på sykehjem i det offentlige tilbudet, så kan en ikke bli annet en deprimert når en ser hvordan noen offentlige sykehjem drives. Skulle ønske at LO og andre som mener mye om private hadde satt fokus på det offentlige. Og kanskje være mer bekymret for brukerne enn for de ansatte. Det er ikke bra det som skjer og om det ikke blir alvorlig skjerping til, så går dette i stå når eldrebølgen slår inn for alvor.