Kom i dag over denne interessante, spennede, tankevekkende, litt provoserende og morsomme artikkel i New York Times av Tim Kreider. Han introduserer i alle fall for meg begrepet «Busyness» som omhandler hvor travelt alle har det. Han sparker litt til høyre og venstre og det er interessant å lese kommentarene til artikkelen. Noen virker såret, andre helt enig.
Han beskriver en hverdag som nok er uoppnåelig for de fleste, men det er vel slik at de fleste av oss kan velge? For en alenemor med tre barn, som en som kommenterte innlegget, er valgene selvsagt begrenset. Likevel tror jeg at hans basispoeng er riktig. Han skriver at mesteparten av Busynessen er selvpåført. Fordre kan f.eks velge å melde på unger til alle slags aktiviteter eller ikke. Eller velge kun en eller få. Vi andre kan også for det meste velge. På jobben merker jeg f.eks at det er så utrolig mye som har førsteprioritet og helst skulle være ferdig i går. Like ofte opplever jeg at det er selvpålagt stress og ikke egentlig behov som driver oss. Som en klok person sa en gang: «I evighetens perspektiv, er et liv i dag ikke mer enn et pust i sivet.» Det er noe å tenke på, det!
I min jobb er det viktig å være tilgjengelig og ha tid til å lytte til og prate med folk. Ulempen er selvsagt at det tar saksbehandlings og utredningstid, fordelen og paradokset er at jeg selv utvider min egen valgsone. Med egen valgsone menes den «sone» hvor jeg kan ta frie, selvstendige valg. Den som alltid sier nei, som aldri har tid til andre, ender opp uten venner og mulighet til å få innflytelse. Derfor blir valgsonen mindre og en ender opp totalt omgivelsesstyrt. Som jeg mener er et stort problem for sosial utvikling i virksomheter, som av natur er sosiale system og ikke maskiner.
I livet ellers ser jeg også at det må planlegges på lang sikt for å finne plass til alle travle mennesker og venner. Selv spiller jeg og min kjære golf. En runde med passe tid til overs før start og etter runden med kommentarer over spillet, pluss reise til og fra tar 5-6 timer. Mange jeg kjenner skjønner ikke at det går an å bruke så mye tid på en aktivitet. Her må jeg si som min venn Ketil: «Tilmålt tid rekker alltid»! Det er et godt sitat å slutte denne bloggen med. Det du tar deg tid til, det rekker du.
BK Berntsen Management Consulting 