I dag fikk vi medling om at mer enn 150 års industritradisjon sannsynlgivis er over ved at Peterson Paper i Moss og på Ranheim er gått konkurs. Det er ellers ikke mer enn en drøy uke siden Norske Skog Follum ble lagt ned, en bedrift med tilnærmet like lang historie. Listen over nedlagte treforedlingsbedrifter noen år tilbake, begynner ellers å bli lang.
I Østfold står vi nå igjen med Nordic Paper på Greåker, Borregaard i Sarpsborg og Norske Skog Saugbrugs AS i Halden. Alle sterkt konkurranseutatt med internasjonale «priser» og norsk kostnadsnivå.

Nå er det nå engang slik at bedrifter skapes, de uvikler seg, de modnes, markedet mettes og de «dør». I Østfold er det mange bransjer som har lidd samme skjebne ofte med åpenbare årsaker. F. eks skipsverft.

Jeg synes at virksomheter som har råvarene rett utfor vinduet, som er fornybare og som kan brukes som erstatning for ikke gjenvinnbare ressurser, bør være liv laga. Problemet er sannsynligvis at bransjen har blitt hengende etter i utviklingen og at den lever i «skyggen» av olja og andre mer hippe bransjer. Tenk om vi som nasjon hadde brukt noen prosenter av Melkøyautbyggingen (for Statoil er til stor grad eid av oss) til å forske på og investere i «det grønne gullet». Tenk om vi hadde startet med dette for mer 10 år siden da de første tegnene på at et paradigmeskifte var på gang. Her viser jeg til utvikling av internett og digitale medier, som bare vil øke i omfang. Hvor miløjøvennlig dette er, kan en selvsagt spørre seg?
Den 3. mai avholdes en nasjonal konferanse i Østfold med fokus på mulighetene innen treforedling i Østfold. La oss håpe at det kan bli starten på en mer koordinert regional satsing. Jeg håper også at aktørene vil ønske å utforske tanker om et industrikluster Østfold. En ting er jeg rimelig sikker på, ingen i bransjen klarer seg alene!