I dag hørte jeg på radioen at SV ønsket å gi fri til småbarnsforeldre slik at det ikke ble så mye stress om morran. En av grunnene var at 1 til 1,5 åringene var så mye syk, de kunne ikke gå ordentlig og heller ikke snakke. Det ble derfor ikke så lett å komme seg avgårde i tide. Det er mulig jeg er litt gammeldags, men kunne ikke foreldrene være hjemme med barna til de ble litt mer selvgående? Burde en ikke prioritere barna, spør jeg meg? Forstod på SV eren at rotårsaken var at kvinnene spesielt tapte for mye i lønn ved at de var hjemme og at dette gikk ut over likestillingen. Altså – fokuset er ikke barna, men foreldrenes egne ønsker om karriere. En har alltid valg, si ikke noe annet. Så om en velger egen karriere, lønn og likestilling fremfor harmoniske småunger som slipper stress, så skyld ikke på andre. Hvertfall ikke på arbeidsgivere og kollegaer som må ta belastningen, eller barna for den saks skyld. En venn av meg sier at velger du å få barn, da tegner du en kontrakt på minst 20 år hvor du og din ektefelle ikke kan gjøre so dere selv vil. Er enig med han.