Om valgkamp, verdier, etikk og kultur

I disse valgkamptider er verdispørsmål blitt et hett tema der politikere fra ulike parti konkurrerer om hvem som er best på verdier. Mange andre har kommentert og skrevet klokt om at det er vanskelig å peke på typiske norske verdier, fordi mange av verdibegrepene er felles for mange nasjoner og kulturer.

Det som forbauser meg er hvor lett en tar på ulike begrep og i såpass liten grad kobler sammenhengen fellesskapsverdi, etikk og kultur. Etikk kan defineres på følgende måte:

«Læren om fellesskapsverdiene og deres gyldighet». Eller «læren om hvordan våre samfunnsordninger, handlinger, innstillinger, mål og motiv bør være for å kalles riktige eller gale».

Hva som er riktig eller galt er i stor grad regulert i lovverket, men er som vi alle vet, ofte gjenstand for tolkninger. Derfor har vi en velfødd advokatstand i Norge. Menneskelig atferd styres ikke bare av rettsregler (som oftest verdinøytrale), men også av verdinormer. Normer som er utledet av fellesskapsverdiene. Når jeg har spurt om hva som er typiske grunnverdier har jeg fått følgende som svar: Tillit (å være til å stole på), åpenhet, respekt, omtanke, omsorg, trygghet, likhet, likeverd og integritet.

For egen del har jeg jobbet en del med forretningsetikk og bedriftskultur. Begrepene som brukes innen dette området er i stor grad hentet fra det som er alminnelig lærdom.
For eksempel er bedriftskultur uttrykk for noe en tror på – et credo, og sitter «under huden». De sier ofte at: «Dette lever vi etter», noe som innebærer at vi har et sett fellesskapsverdier som vi mener er viktige for oss. Fellesskapsverdiene er generelt dypt forankret i kulturen og har sin opprinnelse i språk og historie, seder og skikker og i kunst og kultur.

Edgar H. Schein (Organizational Culture and Leadership, 2010) har beskrevet  (litt fritt oversatt) at «..dannelse av bedriftskulturer tar utgangspunkt i et sett grunnverdier (underliggende antagelser) etablert, oppdaget eller utviklet av en gitt gruppe. Kulturen blir etablert gjennom at gruppen lærer seg å håndtere problemer i omgivelsene og intern integrasjon. Avgjørende vil være hva som anses som riktig eller galt. Alle nykommere vil bli lært opp til at dette er den riktige måten ikke bare å være på, men også hvordan en skal oppfatte tenke, tro og føle i forhold til problemer som oppstår!» Som en ser, er dette sterke saker som bestemmer hva som er akseptabelt (riktig) eller ikke (galt), selv om det ikke står skrevet i noen regler eller prosedyrer.

En kan også slutte at verdiene dannes i en læreprosess gjennom at de blir lærte løsninger på virksomhetens «overlevelsesproblemer». Overlevelsesproblemene kan være så mangt, men det er i alle fall hendelser som setter virksomheten og dem som jobber der på prøve. Det kan også være historier, myter, ledere, teknologiskifte, personligheter som preget virksomheten, mm. Dette vil på sin side sterkt påvirke vår oppfatning og fortolkning av omverden (de andre) og virksomhetens interne forhold (oss). Verdiene styrer atferd ( vår moralske framferd) og konfronteres eller debatteres i liten grad. Av det kan en igjen konkludere med at de er svært vanskelig å endre.Verdiene vil først få gyldighet når vi i praksis viser overensstemmelse mellom det vi tror på og det vi gjør. Verdispørsmål handler alltid om hvordan vi bør forholde oss til hverandre.
Fellesskapsverdier fungerer som et «sosialt lim» som holder mennesker og organisasjoner sammen, de er ofte fundament for visjoner, strategier, mål, politikk og for organisasjonsmessig atferd. Fordelen er at godt forankrede og aksepterte fellesskapsverdier gir forutsigbarhet, tillit og grunnlag for langsiktige relasjoner. Ulempen er at de kan skape avstand til «de andre».

For å få til langsiktige relasjoner vil fellesskapet og kvaliteten i de mellommenneskelige forhold være avgjørende for hvordan vi skal ha det. De omhandler ofte hvorfor vi oppfatter verden som vi gjør, hvordan folk som er sammen utvikler en samordnet måte å legge merke til omverdenen på, men også at folk på samme «arena» kan oppfatte ting helt forskjellig avhengig av hva de har fokus på.

Vi får altså dannelse av subkulturer. Subkulturer deler fellesskapsverdiene, men kan operere annerledes. Kulturer kan derfor opptre i ulike former. Så snart et antall enkeltindivider samhandler regelmessig over noe tid, utvikler de særegenheter og spesialvarianter. Ytre sett å snakke «stammespråk», opptre eller kle seg etter visse normer og indre sett å føle, tenke og tro på tilnærmet samme måte. De har skapt en egen identitet. Et problem et at identitet alltid dannes i forhold til andre. Den er altså vår, i motsetning til de andres, og er grobunn for mindre grad av samhandling og potensiale for konflikter. Et eksempel her kan være supportere til ulike fotballag. VIF og LSK driver på med de samme aktivitetene, er idrettslag tuftet på «en sunn sjel i et sundt legeme», de holder til på sentrale Østlandet, men kan vel ikke sies å ha sterke og vennskapelig relasjoner?

For å avslutte med å koble tilbake til valgkampen, vil jeg påstå at Norske politiske partier i all hovedsak deler  de samme fellesskapsverdiene (en liten titt i partiprogrammene viser det), men at de har ulik måte å praktisere dem på. Derfor vil jeg beskrive partiene som subkulturer og at de pr definisjon har egne identiteter, men basert på de samme verdiene.

Mitt råd er derfor at de  heller skal holde seg til praktisk politikk og ikke prøve å overgå hverandre i verdimesterskap. Det kan skape dype og langvarige dårlige relasjoner og det behøver vi ikke, uansett hvem som skal styre landet vårt etter valget.

Til sist et sitat til ettertanke som skal være fra Greger Hatt: «God etik är mer att arbeta med sin ofullkomlighet än att ge sken av ofelbarhet!”

Om berntkb

Samfunnsinteressert og opptatt av lederskap. Master of Management fra NTNU. Spesialisering i innovasjon og endringsledelse. Jobber hos Insightments AS. Ivrig golfer. Major (R).
Dette innlegget ble publisert i Human Resources Management (HRM), Politikk. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s